Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 298 -
Slik pratet han ivei, og gikk i lykken og var
bare 17 år. To norske sjøfolk ventet på oss
og rodde oss langt utpå. Muntert oplagt nyn»
net jeg halvt for mig selv:
«Den norske sjømann er
et gjennembarket folkeferd.»
«Hvem er den sangen av, du?»
«Ditt fe,» svarte jeg.
«Av din far, nå.»
Vi lo, også sjøfolkene. Der lå skibet. Vi
hilste på kapteinen. Det mest firkantede jeg
har sett. Skapt til å rugge på dekk. Ugjørlig
å velte ham. Den stormen fantes ikke. Han
fikk vite mitt navn.
«De er sønn av gammel’n?»
«Ja, hvis De mener min far.»
Han gryntet etslags latter, og smilte bak
skjegget.
«Sjømannssangen hans henger i kahytten min.
Snildt at De kom.»
Så bar det ned i salongen. Heisan. Der lå
hele landskapet vårt i oster og kjeks og sild og
ansjos og annet likendes helt fra Nordland til
Lindesnes. Sol var det ute, og enda mere her
under dekk.
«Led oss bare i fristelse, kaptein,» sa jyplin»
gen vår. «Du får glede av det. Vi eter det
du har.»
Biff og poteter, norsk øl og norsk dram.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
