Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 6 -
«Du ligner på Bjørnstjern og Richard
Nord-råk,» sa han. Det var det sesam som lukket
op for mig. Det likte jeg vei å høre. Det
løftet mig høit til værs. Jeg blev lyrisk bedåret
av det. Onkel Peter knegget og lot porten stå
høit åpen. Slik var han, og jeg har ikke holdt
av mange i min ungdom som av den mannen
der nede med paraplyen under armen.
Vi la fra bryggen.
Jeg var akterut og så propellen lage en stripe
av skummende godt humør efter sig. Den gikk
tvers igjennem alle mine tanker og sprudlet inn
i alt jeg ønsket og trodde og håpet på.
Utenfor Drøbak lå styggværet og ventet. Til
å begynne med var det en godslig lek mellem
baugen og de småsinte, hvite bølgetoppene, som
blev kløvet eftersom de kom rullende innpå.
En ufarlig lek i frisk bris og salt sjøsprøit inn«
over dekket. Så kom vi utpå, og det store an«
grep begynte. Det var som et usynlig øie så
på, og en usynlig hånd pekte og kommanderte
skrikende de tuseners tusen som veltet fremover
slagmarken uten stans. De høinet sig angri*
pende over oss, det var som flenget de hver«
andre innbyrdes, fordi de ikke nådde å rive oss
i filler og sluke oss helt. Fråden stod dem ut
av kjeften som på mordlystne rovdyr.
«Enda ikke, enda ikke,» tenkte vi hvert øie=
blikk vi veltet overende med gulvet, det stod
skrått under oss, og seg fremstupes med skibet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
