Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Mot Sydhavets is
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Men heller ikke nu var de farer som truet oss overs
vunnet. Før vi kunde komme ut i åpen sjø, var vi
nødt til å passere mellem to kjempemessige isfjell,
og i flere dager blev vi holdt som i en skruestikke
mellem dem. Dag som natt var vi utsatt for et volds
somt gnidende press, og spetaklet av isen som ustans
selig slo mot skutesiden og gikk i stykker, var til sine
tider så generende, at det var vanskelig å snakke sams
men. Også her frelste dr. Cooks opfinnsomhet oss.
Han hadde omhyggelig lagret skinnet av de pingviner
vi hadde drept, og laget nu matter av dem som blev
hengt utenbords, hvor de fendret av og dempet isens
støt betraktelig.
Ja, selv efter at vi var kommet ut i rum sjø, truet
faren oss. Vårt kronometer hadde også vært med på
alle isens støt og slag — vi var blitt rystet, som om
vi hadde vært midt i et jordskjelv. Av denne grunn
kunde vi ikke helt stole på de observasjoner vi tok
for å bestemme lengden og bredden. Navigeringen
tilbake til civilisasjonen var derfor litt usikker. Heb
digvis hørtes til slutt allikevel det velkomne rop:
«Land», fra utkikken i tønnen. Vi nærmet oss Mageb
lamstredet.
Her møtte en ny vanskelighet oss. Hvor var stre*
det? I de dager var ikke de utallige bukter og øer
her så godt kartlagt som nu, og da vi jo heller ikke
var sikker på hvilken lengde og bredde vi befant
oss på, visste vi ikke nøiaktig hvor i dette strøk
vi var. Det varte ikke lenge før vi fikk kjenning av
Church Island, på grunn av dens slående likhet med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
