Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «VESLEKARI»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
Storfjorden, men blev stoppet der av svær is så vi i
stedet forsøkte på å gå mot Sydkapp. Den 11. fikk
vi ordre fra komitéen om å avsøke havet mellem
Hopen og Sydkapp og så senere ned mot Bjørnøya,
og endelig den 13. fikk vi telegram om å avslutte
eftersøkningen og gå til Tromsø, hvortil vi ankom
den 15.
Hele arbeidet hadde vært resultatløst. Under
hele turen — i åpent vann, i isen og langs land, blev
der aldri spart på hverken skute eller folk. Skibet
var ypperlig. Jeg lurte mange ganger på hvordan et
så lite fartøi kunde tåle alle de hårde trykk og
voldsomme støt det blev utsatt for — men holdt
gjorde det, selv om det mangen gang knaket
temmelig stygt.
Var skuten god, så var mannskapet det ikke
mindre. Det var som om hver mann følte det store
ansvar som lå på hans skuldrer. Like fra kaptein
Rekdal og ned til yngste mann ombord. Vi var
sendt ut for innsamlede midler — det var så å si
den norske nasjons private hjelpeekspedisjon efter
Roald Amundsen.
Værforholdene hadde vært ytterst slette den hele
tid. Vi hadde således, fra «Veslekari» kom inn i
isen, til hun forlot Svalbard, bare tre
klarværsdager, og det er ikke meget.
Eftersøkningen bragte ikke det resultat som alle
hadde håpet på, men vi får alle resignere og slå oss
til tåls med, at vi har gjort hvad der stod i vår
makt, like fra den lille pike som tømte sin
sparebøsse i en avisekspedisjon for å være med å bidra
til «Veslekari»-ekspedisjonen, til oss som lå ute i
isen og til dem som ledet det hele i Oslo.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
