- Project Runeberg -  16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol /
127

(1930) [MARC] [MARC] Author: Oscar Wisting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - II.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

jeg blev kjent som medisinmann var, at der en dag
kom en mann til oss som hadde brukket
tommelfingeren. Han fortalte at han ute på isen hadde
sett selve djevelen, og hadde skutt på ham
hvorefter han sendte sin harpun i ham, men dette
siste skulde han nok ikke ha innlatt sig på for
nu slo djevelen et slikt kast på sig, at harpunlinen
som han hadde holdt fast over tommelfingeren hadde
brukket denne, hvorefter djevelen med hans gode
harpun i sig var gått til bunns så vannspruten stod.
Fantasien er altså i orden selv på disse høie
breddegrader. Sannheten var, at det nok var en storkobbe
mannen hadde skutt på og sannsynligvis slått i
svime, senere da han kjørte harpunen i den, hadde
han brukt for kort line så da dyret slo til, hadde
han ikke noe å gi på, og dermed røk fingeren. Dette
sa Carpendale til ham i temmelig utvetydige
ordelag, men fyren holdt på sitt: Det var djevelen han
hadde hatt kloa i! Fingeren var stygg og hoven, så
jeg gav ham en omgang jod og en fille på foreløbig.
Den følgende dag kom han dypt fornærmet til mig
og sa, at jeg var nok ikke noe rar, for fingeren var
ennu ikke bra. Jeg bad ham slå sig til ro, og fortalte
ham hvor mange dager jeg mente det vilde ta før
fingeren blev bra igjen, så gikk jeg i gang med å
spjelke den. Da han så at jeg begynte å spikke til
små trefliser blev han synlig engstelig, hvad han
trodde jeg skulde bruke dem til aner jeg ikke, men
at han var glad da han så at de i hvert fall skulde
utenpå fingeren, det er jeg sikker på. Han gikk nu
jevnlig hos mig og blev tilsett. Endelig kom dagen
da spjelkingen kunde fjernes, og ut av gipsbindet
kom en helt kritthvit finger, dette forbauset ham i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:13:17 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/amundsen16/0139.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free